Kolesterol: Finde eller venn?

Kanskje du har hørt at mange leger ser på kolesterolnivåer som en nøkkel indikator for helse. La oss utforske hvorfor kolesterolnivåene dine kanskje ikke er så avgjørende som vi tidligere har blitt fortalt. Det er viktig at du gjør din egen mening da det fortsatt er mange pågående studier av vår oppfatning av hva som er bra og dårlig av kolesterol.

Først av alt må vi forstå hva kolesterol egentlig er og hva det gjør for oss. Det er hovedsakelig to energikilder som kroppen vår bruker:

Glukose
Frie fettsyrer (FFA) og i mindre grad, ketoner laget fra FFA

Når det gjelder glukose, har den muligheten til å bevege seg fritt rundt i blodet. Men når det gjelder kolesterol og triglyserider, trenger de litt hjelp for å kunne sirkulere. Det er her kroppen vår kommer inn og pakker kolesterol og triglyserider i en slags transportør – en «båt», om du vil – kalt lavdensitets lipoprotein (LDL). Generelt sett vil de større LDL-partiklene inneholde en høyere mengde triglyserider.»

Hvorfor økt kolesterol er naturlig ved oppstart av lavkarbo kosthold

Her er noen av konsekvensene du kan forvente om du skal begynne eller nylig har begynt å spise et sunt lavkarbo kosthold.

Økt total kolesterol og LDL: I begynnelsen av et lavkarbo kosthold kan total kolesterol og LDL-kolesterol øke noe. Dette skyldes at kroppen tilpasser seg et høyere fettinntak og endrer energikilder.
Sunn tilnærming til lavkarbo: Ved å fokusere på sunne fettsyrer og unngå usunne fettstoffer, vil de fleste oppleve økt HDL-kolesterol («det gode kolesterolet») og reduserte triglyserider over tid.
Periodisk faste: Implementering av periodisk faste i kostholdet kan også bidra til å forbedre kolesterol profilen ved å øke HDL og redusere LDL og triglyserider.

Det er viktig å huske at når du starter et lavkarbo kosthold, vil kroppen din gjennomgå en tilpasningsprosess for å kunne utnytte fett som hovedenergikilde. I denne overgangsperioden kan det hende at du opplever en økning i total kolesterol og LDL-kolesterol. Men frykt ikke, dette er helt naturlig og midlertidig.

Ved å følge en sunn tilnærming til lavkarbo og inkludere gode fettkilder i kostholdet ditt, vil du sannsynligvis se en økning i HDL-kolesterol(«Det gode») og en reduksjon i triglyserider nivåer over tid. I tillegg kan periodisk faste bidra til å forbedre kolesterol profilen din ytterligere. Så vær tålmodig og gi kroppen din tid til å tilpasse seg de nye vanene, og du vil snart se en forbedring i kolesterolnivåene og din generelle helse.

Dave Feldmans eksperiment

En dyktig ingeniør Dave Feldman har utforsket muligheten for å påvirke kolesterolnivåene sine ved hjelp av kostholdet. Han gjennomfører eksperimenter der han følger et lavkarbo, moderat proteinrikt kosthold, og justerer kun mengden fett han inntar.

I starten av eksperimentet spiser han begrenset med fett (kun 1 000 kalorier) og sjekker kolesterolnivået sitt. Deretter, i løpet av tre dager, øker han inntaket av fett betydelig (til 4 000 eller flere kalorier) og måler kolesterolnivået på nytt. Utrolig nok har Feldman klart å redusere sitt små LDL-P (antallet små LDL-partikler) – som helsepersonell mener er den mest avslørende faktoren for risiko for koronar hjertesykdom – fra nesten 1 000 (høy risiko) til under 90 (svært lav risiko).

Dette imponerende resultatet oppnådde han på bare tre dager, ved å gjøre det stikk motsatte av hva man intuitivt ville tro var den sunne metoden (basert på konvensjonell ernæringskunnskap).

For å øke det gode HDL-kolesterolet, bør du inkludere sunne fettsyrer i kostholdet ditt, som for eksempel omega-3 fra fet fisk og nøtter, samt olivenolje. Fysisk aktivitet, moderat alkoholinntak og å slutte å røyke kan også bidra til å øke HDL-nivåene.

Ideelt sett bør HDL-kolesterol ligge på 60 mg/dL (1,55 mmol/L) eller høyere for å kunne redusere risikoen for hjertesykdom. Verdiene mellom 40-59 mg/dL (1,04-1,54 mmol/L) anses som moderat, mens verdier under 40 mg/dL (1,04 mmol/L) betraktes som lave og kan øke risikoen for hjertesykdom.

Normalt kolesterolnivå varierer fra person til person, men generelt anses et totalt kolesterolnivå under 200 mg/dL (6 mmol/L) som ønskelig.

LDL (lavdensitetslipoprotein) og HDL (høydensitetslipoprotein) er to forskjellige typer lipoproteiner som transporterer kolesterol i blodet. LDL-kolesterol kalles ofte «det dårlige kolesterolet» fordi det kan bidra til plakkdannelse i arteriene, mens HDL-kolesterol kalles «det gode kolesterolet» fordi det kan hjelpe med å fjerne kolesterol fra blodet og dermed redusere risikoen for hjertesykdom.

Høyt kolesterol gir vanligvis ikke noen direkte symptomer og oppdages normalt sett gjennom blodprøver. Imidlertid kan høyt dårlig sammensetning av kolesterol over tid føre til åreforkalkning (plakkdannelse i arteriene), noe som kan resultere i symptomer som brystsmerter, pustevansker, svimmelhet og i noen tilfeller hjerteinfarkt eller hjerneslag.

LDL-kolesterol og hjertesykdom

LDL-kolesterol fungerer som kroppens egen reparatør og bistår med transport av drivstoff. Koronar hjertesykdom kan oppstå når en LDL-partikkel blir fanget i en lesjon i arterieveggen, og frigjør kolesterol for å starte helbredelsesprosessen. Kolesterolet utvikler seg til en plakk som forsegler lesjonen. Men med tiden kan denne plaketten blokkere arterien og utløse et hjerteinfarkt.

Det er viktig å innse at lesjonen ikke ble forårsaket av kolesterolet. Kolesterolet er som en brannmann som kommer for å slukke en brann; brannmannen startet ikke brannen. Det er betennelse som forårsaker lesjonen, og kolesterol reparerer den. Målet bør være å forhindre fremtidige «branner» (ved å adressere betennelsens rotårsak) i stedet for å redusere antallet «brannmenn» (kolesterol). Kolesterol utfører også mange essensielle funksjoner i kroppen. La oss se nærmere på noen av fordelene med mettet fett og kolesterol.

Fordelene med mettet fett

Mettet fett er gjerne ikke hovedårsaken til moderne sykdommer som vi lenge har trodd. Faktisk spiller det en rekke viktige roller i kroppens kjemi:

Sterke cellemembraner: Mettede fettsyrer utgjør minst 50% av cellemembranen og gir cellene stabilitet og integritet.
Bygger sterke bein: Mettet fett er nødvendig for at kalsium skal integreres effektivt i skjelettstrukturen, noe som bidrar til god beinhelse.
Beskytter leveren: Mettet fett beskytter leveren mot skader fra alkohol og andre giftstoffer.
Forbedrer immunforsvaret: Hvite blodceller trenger tilstrekkelige mengder mettet fett for å kunne identifisere og bekjempe fremmede inntrengere som virus, bakterier og sopp.
Beskytter fordøyelseskanalen: Mettet fett har antimikrobielle egenskaper som beskytter mot skadelige mikroorganismer i fordøyelseskanalen.

Etter å ha gått gjennom denne informasjonen sammen, håper jeg at du nå forstår hvorfor kolesterol og mettet fett kanskje har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er viktig å se på helheten og ikke bare enkeltmålinger som kolesterolnivåer.

Det er viktig at du alltid rådfører deg med kvalifisert helsepersonell eller lege før du gjør endringer i kostholdet ditt. Spessielt om du har sykdommer eller andre årsaker til å være forsiktig som graviditet eller amming.

Relaterte artikler: Sannheten om mettet fett

Kolesterol: Finde eller venn?